Har vi ytringsfrihet i Norge?
Hva er egentlig ytringsfrihet? Er det retten til å si hva du vil uten å bli arrestert? Er det ytringsfrihet å kunne ta med en kasse, stille den opp på et torg for så å forkynne sitt budskap til tilfeldige forbipasserende? Selfølgelig er dette en form for ytringsfrihet, men før vi kan si at vi har et fritt ord må det stilles langt strengere krav.


I Norge er retten til frie meningsytringer omtalt i grunnlovens §100:
"Trykkefrihet bør finne Sted. Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjendstand, ere Enhver tilladte."

Grunnloven er gammel. Vår tids lovmakere har definert "bør" som skal, og "trykkefrihet" som ytringsfrihet. ALTSÅ: YTRINGSFRIHET SKAL FINNE STED. Et hvert forsøk på å kneble det frie ord er altå et brudd på grunnlovens § 100.

 Grunnloven har også en paragraf om næringsfrihet, §101:
"Nye og bestandige Indskrænkinger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden".
På godt norsk: BEGRENSNINGER I NÆRINGSFRIHETEN MÅ IKKE FOREKOMME.

Det er således i strids med grunnlovens §101 å konsesjonsregulere privat radio og tv. Nærkringkastningsnemda (Statens Medieforvaltning) er udemokratisk, og må nedlegges. Det er et brudd på menneskerettighetene når ikke alle som ønsker det får drive privat kringkastning. Les hva FNs menneskerettighetserklæring sier om saken:

FNs menneskerettighetserklæring artikkel 19: "Enhver har rett til menings og ytringsfrihet. Denne rett omfatter rett til å hevde meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom et hvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrensene."

Nå må vi i Norge få tilbake respekten for grunnloven og for menneskerettighetene. Det må bli adgang for alle som ønsker det å drive egne radio og tv-stasjoner, lokalt eller riksdekkende, etter eget ønske - ikke som staten ønsker.